Å fange øyeblikket med kamera

Skrevet av Guro Sandsgaard - tidl. årskursdeltaker - 26. januar 2016 - Kategori: Gjesteblogg

Å fange øyeblikket med kamera

Det sies at livet er. Livet er her og nå. Ikke i går eller i morgen, men i dag. Det er dette jeg prøver å fange med kameraet mitt. Disse små øyeblikkene i hverdagen min eller mennesker jeg møter på min vei. Det var dette jeg jobbet med gjennom sommeren 2015 – LIVET!

Hverdagsøyeblikk omgir oss på alle kanter. Det er bare for oss å åpne opp øynene og se og verdsette de. Det kan være en naturopplevelse, et barns fullkomne tillit til mor og far, et kjærlig blikk, et vennlig klapp på skulderen… Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Mitt ønske er å fange noen få av disse øyeblikkene med kameraet mitt. For meg er slike bilder en stor fortelling uten at det sies et eneste ord.

MEN… da må jeg stå ansikt til ansikt med kanskje den aller største frykten jeg har når det kommer til fotografering – kontakten med fremmede mennesker. Det er tøft å spørre vilt fremmede mennesker om å få lov til å fotografere dem. Du tråkker inn på deres personlige sfære – en plass det ofte står; PRIVAT! Og det må respekteres. Men jeg har erfart i løpet av sommeren at jeg oftere får ja enn nei når jeg spør. Og at et nei, det er ikke mer skremmende enn et vanlig nei. Får du et ja kommer det ofte også en samtale med på kjøpet. For meg er dette bonus, fordi det gir meg en historie til bildet.

«Det er enkelt for deg» tenker du kanskje. Nei, selv jeg har måttet gå og går den veien der jeg må utfordre meg selv på dette med å ta kontakt og snakke med fremmede. Jeg har virkelig måttet utfordre meg selv og «spa opp» nok mot til å kontakte den første personen. For meg ble det en såkalt «original» i Stavanger. Den neste ble også en «original», men da litt nærmere mitt nærmiljø.

Etter hvert ble det lettere å spørre, men jeg kjenner det ennå godt i magen like før jeg spør. Ofte forteller jeg hvorfor jeg ønsker å ta bildet. Det kan være jeg sier jeg er en amatørfotograf som går på kurs. Da ufarliggjør jeg og skaper kontakt med «byttet». I etterkant lar jeg vedkommende få se bilde(ne) jeg har tatt som en siste godkjenning. Det gir meg en trygghet på at vi er enige om at bilde(ne) jeg har tatt er ok, også for vedkommende jeg fotograferte.

Bildene i dette innlegget er hentet fra min sommerferie i Italia og Hellas. I tillegg til de vanlige feriebildene ønsket jeg å fange noen øyeblikk som forteller noe om livet i disse landene. Men hvordan skulle jeg klare det når turistene vrimler på dag og kveldstid?

Morgenen, tidlig morgen! Jeg stod opp tidlig og var ute fra kl. 6-9, før turistene overtok. Det er da du treffer den vanlige mannen på gaten – bakeren, gatefeierne, nonnene på vei til kirken, pensjonistene som treffes for å prate om gårsdagens hendelser, fiskeren… Det er da du klarer å fange detaljer i dagliglivet som ellers vil drukne i turiststrømmen. I tillegg til livet får du også et fantastisk varmt og mykt morgenlys. Mange av bildene mine ville ikke være de samme om jeg tok dem midt på dagen. Da ville lyset være for hardt og skyggene for skarpe.

I tillegg til å bruke morgenene, bruker jeg ettermiddagene – gjerne litt sent på ettermiddagen. Da oppsøker jeg ofte en park. Det er her innbyggerne oppholder seg, gjerne i skyggen fra den varme ettermiddagssolen. På nytt et varmt og mykt lys, som gir de beste bildene. Samtidig får jeg smake litt på dagliglivet – barn i lek, ungdommer som treffes for å spille fotball og lignende, eller pensjonistene.

Da gjelder det å være åpen, ha øynene på stilker, suge til seg atmosfæren og ikke minst bruke kameraet. Du må være parat, men ikke på en oppsiktsvekkende måte. Du må søke etter motiver; gjerne i form av lyset, situasjoner og komposisjoner som vil gi gode bilder. Det med lyset og situasjoner er kanskje det som kommer enklest.

For å få et godt bilde må en imidlertid også tenke komposisjon. Det med komposisjon er noe jeg har strevd lenge med. For når jeg tar bilder kommer jeg ofte inn i en «rus», og da glemte jeg tidligere ofte alt jeg hadde lært og bare knipset i vei. Men en gang i løpet av sommeren bare satt det der. Jeg begynte automatisk å tenke komposisjon i bildene mine. Bak meg ligger utallige bilder med «trening» fram til det falt på plass i hodet mitt. Så i dag vil jeg i nesten alle tilfeller «planlegge» bildet i hodet mitt før jeg har tatt bildet.

Hvor plasserer jeg personer eller hovedelementer? Kan jeg bruke diagonal eller S-kurve for å få bildet mer spennende? Er det noe jeg kan bruke som gjentakelse i bildet mitt? Er der noen spennende linjer som skaper den siste «edgen» i bildet? På relativt kort tid setter jeg i sammen dette, vurderer og justerer. Noen ganger opplever jeg at det jeg vurderte som bra i hodet mitt, ikke fungerer på bildet. Da er det å gjøre en ny vurdering, gjøre noen justeringer og kanskje ta et nytt blinkskudd.

Komposisjon i bildet er viktig, MEN ikke fortvil og gi opp om du ikke har kontroll på det nå. Fortsett å ta bilder!!! Tren, tren og tren. Det er det beste rådet jeg har. Etter hvert vil det modnes i hodet ditt, og kanskje uten at du merker det vil hodet ditt automatisk begynne å tenke komposisjon.

Disse timene på morgenen og ettermiddagen var for meg gull verdt på min sommerferie. Ikke bare fikk jeg smake litt på livet i Hellas og Italia, jeg fikk også påfyll av energi. Jeg var i min egen lille boble, en boble der jeg bare fikk påfyll.

Tør å ta steget og pulsen på livet. Tør å stille spørsmålet; kan jeg ta et bilde av deg? Tør å utfordre deg selv.

Livet er i dag!!!

Skjermbilde 2016-01-26 kl. 16.37.08

Guro deltok på vårt første årskurs som ble arrangert på Karmøy i 2015. Om du ble inpirert av dette og har lyst å lese om årskurset vårt kan du klikke her.

Stikkord: fotolys, fototips, komposisjon, lys, øyeblikket, portretter, reiseskildring,


Vestfoto AS - Sevlandsvegen 80, 4275 Sævelandsvik | T: 905 45 559 | post@vestfoto.no

© Alle fotografier og tekster på dette nettstedet er beskyttet etter åndsverkloven - Nettsiden driftes av: ZOCIAL

Gå til facebook siden vår Personvern