Tilbake til vakre Milos etter 12 år
Skrevet av Ida K. Vollum Foto: Ida K. Vollum & Tove V. Bråthen - 8. september 2016 - Kategori: Reiseblogg
Det skulle gå 12 år før vi igjen fikk besøkt øya Milos i Hellas. Den vakre øya som bugner over av opplevelser for de eventyrlystne, men som også gir ro og sjelefred for de som trenger litt avkobling.
Lykkelige og nygifte la vi i august 2004 ut på en bryllupsreise til Kykladene i Hellas, nærmere bestemt til øyene Santorini, Serifos og Milos. Vi visste allerede den gangen at vi måtte tilbake til den spennende og vakre øya Milos. Det skulle gå nøyaktig 12 år før det ble en realitet. Denne gangen med litt mer fotoutstyr i håndbagasjen.
Vi hadde bestemt oss på forhånd at vi ville bo på en rolig plass med ikke alt for mange turister i og med at vi reiste i høysesongen. Vi valgte 14-dagers charterferie via Apollo og valgte Apollon hotell som ligger i Pollonia. Hotellet hadde en fin beliggenhet ved sjøen og vi fikk et stort og koselig rom med sjøutsikt. Vi kjente at her kunne vi lande litt og nyte noen rolige feriedager sammen.
(Klikk på bildene i collagene for å se dem i stort)
I og med at det var ganske varmt på dagtid, var det bare helt fantastisk å bade og snorkle i sjøen, samtidig kunne vi leke med det nye undervannskameraet.
Og vi trengte ikke gå langt fra hotellet vårt for å få med oss solnedgangene.
Den pittoreske fiskelandsbyen Pollonia er sjarmerende på mange måter med sine fargerike fiskebåter, koselige tavernaer, badestrender og en passe dose turister.
Grekerne er lette å komme i kontakt med. Det var derfor ikke noe problem å få tatt bilder av dem.
Etter å ha hatt noen rolige dager i Pollonia bestemte vi oss for å ta turen til naboøya Kimolos. Vi var ikke alene om å ville dra dit, så på den lille ferja fikk vi en aldri så liten innføring i det å stue biler. Fra havneområdet på Kimolos tok det bare 10 minutter å gå opp til den koselige lille byen.
Vi ble sugen på mer av Milos og leide oss scooter for fem dager. Det anbefales å utforske øya da naturen er veldig spesiell her. Langs hele øya er det nærmere 70 strender, noen av dem av kritthvit pimpstein med innbydende turkist hav. Noen steder minner landskapet om et månelandskap, andre steder er det fargerike klippevegger rundt herlige sandstrender og blå laguner. Vi må heller ikke glemme alle de koselige fiskelandsbyene med de fargerike båtgarasjene.
Nå begynte dager med utforskning av øya og vi visste fra før at vi hadde mye fint i vente. Første sted ble Sarrakiniko, med det spektakulære månelandskapet formet av vulkansk aktivitet. Dette er den mest populære badeplassen på Milos.
En av dagene dro vi til den lille fiskelandsbyen Mandrakia med sine karakteristiske fargede båtgarasjer, du blir rett og slett glad av å se alle fargene de har brukt her. Den koselige tavernaen med utsikt til sjøen er verdt besøket i seg selv. Her kan det bli lang kø og venting hvis du kommer midt i lunsj- eller middagstid. Vi slapp heldigvis det. Hvis du går litt rundt med kameraet vil du oppdage at blekksprutene de serverer her, henger til tørk like ved.
Vi tok en liten kveldstur til den lille havnen Agios Konstantinos, som kun består av noen få hus med de sjarmerende båtgarasjene. Disse typiske to-etasjers husene, kalt sirmata, består av båtgarasje i første etasje og bolig i andre etasje. På den ene siden av havna ligger en rolig og idyllisk strand, mens på den andre siden finner du grotter og fjellformasjoner som er verdt å få med seg.
Vi måtte en liten tur innom Tripiti og se vindmøllen vi leide for 12 år siden. Det var et koselig gjensyn.
Plaka er hovedstaden på øya. Og på det høyeste punktet ligger borgen, som på grunn av beliggenheten gir deg en fantastisk utsikt over store deler av øya. Mange velger å gå opp hit for å få med seg den uforglemmelige solnedgangen på kvelden. Det gjorde vi også, men passet samtidig på å gå ned litt før de andre, sånn at vi fikk kapret oss et bord før de lange køene oppstod. Det var flere koselige restauranter her som serverte god mat. Og det var selvfølgelig tid for shopping etterpå.
Fiskeværet Klima er en av våre favoritter på øya. De flerfargede to-etasjers husene med glade fargerike detaljer får deg i godt humør. Det som er litt spesielt her er at husene ligger så nært sjøen, noe som betyr at bølgene kan slå ganske høyt opp etter husene. Mange grekere velger å ha sommerferien sin her, spesielt de fra Tripiti og Plaka. Her ligger også en veldig koselig restaurant.
Hvorfor ikke avslutte dagen her ved solnedgang med et glass vin?
Eller vil du heller avslutte kvelden med fotografering i blåtimen?
Vi prioriterte å se mesteparten på nordsiden av Milos, da vi visste at det var mye fint her. Men vi ville også ha en dag på sørsiden og ble anbefalt å se stranden Paliochori, mest på grunn av fargene og fjellformasjonene. Hovedstranda består av fargerike småstein med grovkornet sand omgitt av blått hav. Til endes av stranda mot høyre, kom vi til noen grotter som ledet oss til en ny strand med fargerike steiner omgitt av rødlige fjellformasjoner. Det ligger en enkel strand i motsatt retning av hovedstranda også, men vi gikk ikke dit. Det var tavernaer på begge de strendene vi var på.
Etter å ha fartet rundt på mopeden i fem dager var det godt å bare være i Pollonia igjen og nyte det rolige ferielivet. Og da passet det ekstra godt at vi avsluttet ferien vår med fullmåne over det koselige stedet, som jeg er sikker på vi skal tilbake til.
Vi vurderer å arrangere fotoferie på Milos. Altså en kombinasjon av fotoworkshop og rolige feriedager. Hadde det vært noe syns du? Gi oss en tilbakemelding i kommentarfeltet!